Fiolette morgentimer
er en splitter ny cd fra Kveine og Erlien. Her serverer artistene 13 sanger med tekster av berømte norske diktere. Et moderne musikalsk uttrykk har gitt ny relevans til ordene. Og artistene mener det bare er en myte at poesi er kjedelig eller vanskelig tilgjengelig. Dette til tross for at poesien i stadig mindre grad får den plassen i det offentlige rom den fortjener. |har tekst=CD’en inneholder både kjente dikt som: * ”Fergemann tid” av Herman Wildenvey, * ”Å disse fiolette morgentimer” av Inger Hagerup og * ”Svanen” av Henrik Ibsens og mindre kjente, som ”Høstvise” av Einar Skjæraasen og ”Ordet og bølgen” av Andre Bjerke. Det musikalske uttrykket spenner vidt – fra tradisjonell viseform, via mer popinsiprerte arrangement, over til filmmusikkens klangverden, latin-inspirerte rytmer og tung rock – og Morten Christian Groth står for de nye melodiene. Det er artistenes ønske at et nytt utrykk kan gi verdifull relevans til poesien, og dermed skape interesse blant yngre og flerkulturelle målgrupper. Språket er rikt, og må kjæles med for å holdes i live. Kveine og Erliens forrige CD ”Edwalls anrop” høstet gode kritikker i Dagbladet, Dagsavisen, Bergens Tidende m.fl. Denne gangen samarbeider de med en gruppe unge musikere anført av arrangør, produsent og gitarist Svein Erik Hvidsten. Musikerne har erfaring fra å spille med Alexander Rybak, Mari Boine, Nils Petter Molvær, i orkestret på Tolvskillingsoperaen og mye annet.
Gode anmeldelser av Edwall-utgivelse. Bestill en cd nå!
Allan Edwalls viser har kommet for første gang på norskprodusert CD med Randi Kveine og Gisle Erlien. CD’en heter ‘Edwalls anrop’ og er hans anrop til verden; han gir oss budskap som trengs i tida som kommer. Spør etter plata i nærmeste musikkforretning! Og anmelderne sier: Det har blitt en spenstig viseplate som formidler Edwall på en absolutt anstendig måte (Anders Grønneberg, Dagbladet). ..en usedvanlig vakker og ren tolkning av denne og hans andre mest typiske tekster……og gir tekstene nytt liv og fornyet relevans. (Mode Steinkjer, Dagsavisen) 2005